Tiden flyr når man har det moro. Har allerede (pr 3 mai) vært en måned på Azorene, med høy aktivitet både på sjøen og på land. Har gjennomført flotte seilaser mellom øyene, og opplevelsesrike turer under landligge. Har hatt godt selskap i perioden med gromjenten Kristina, som nå har mønstret av, og Emilie som tok seg en ukes seilcruise ombord. Emilie hadde lest seg godt opp på Azorene og fungerte som den reneste turguide, med imponerende kunnskaper om flora og fauna.
Hovedinntrykkene fra Azorene er: flora med et utall hage- og potteplanter i fri utfoldelse. En fantastisk grønnfarge. Enorme og vakre vulkanske kratere. Spektakulære grotter. Dramatiske kystlinjer. Flotte seilforhold (om enn litt mindre sommer enn forventet), vennlige og imøtekommende innbyggere (unntatt oksene).
Oversikt over seilasen her ute blant øyene på den midtatlantiske rygg. Har anløpt Sao Miguel, Faial, Sao Jorge, Terceira og Graciosa. Pico er studert på nært hold, uten anløp. Flores og Corvo (150 mil mot vest) og Santa Maria i sydøst blir ikke anløpt (denne gang).
Havnebyen Horta på Faial med tre av sine berømtheter. Fantastisk utsikt mot Pico, logoer fra hundrevis av små og store seilbåter, og ikke minst verdensberømte Peters Bar. Her møtes havseilere og synger shanties og utveksler ramsalte historier. De fleste kommer vestfra Karibia og Bermuda. Noen slengere, som vi, kommer fra f.eks Kanariøyene. I løpet av 6 dager anløp fire skværriggere og seks STORE moderne luksusyachter. Noen tidlige småbåter ankom også, men sesongen er på høyden i juni.
Heldigvis tok Kristina den kunstneriske utfordringen. Hun la vekt på å oppnå dybde, bevegelse og renhet i sitt motiv. Som alle ser var det full klaff!! Pauline har avgitt sitt kjennemerke i Horta.
Gjennom en tunnel på Faial.....
..og ut i et krater. Bare dinosaurene mangler på sletten i kraterbunn.
Toppen Pico Pequeno (2351m) på øyen Pico. Portugals høyeste fjell.
Gammel mann på esel. Et vanlig syn på Azorene.
Emile tok et morgenbad i fiskehavnen på Graciosa. Henrykte fiskere gav oss litt av nattens fangst til gjengjeld.
Mines of Moria? Nei, dette er trappetårnet ned i en fantastisk grottekatedral på Graciosa. 190m i diameter, 80 m fra bunn til tak, underjordisk sjø og varme kilder. Jeg ble minst like ærbødig som i St Peterskirken.
Vi møtte denne kraftkaren under en vandretur på Terceira. Da den begynte å stampe med forbeinet gjorde følgende reaksjonsmønster seg gjeldende: Kristina og jeg spurtet opp på nærmeste åsrygg. Bondejenten Emilie så den hardt i øynene og gikk rolig imot den. Da ble den mildt sagt forfjamset og lusket av gårde. Vår teori var at den ble blendet av Emilies, ja nettopp, blendahvite ben.
Kappseilas med MALTESE FALCON! På seilas mellom Sao Jorge og Pico møtte vi denne unike og hypermoderne skværriggeren, kåret til en av "the big three" innen superyachts. Roterende master og rulleskværseil. Ingen stag, ingen vant, ingen bras! Hvem som vant? Vi gjorde syv knop.... og ble parkert.
Det var noe med dette vakre fossefallet!
Etter en drøy måned ombord, fra Las Palmas til Terceira, drar tøffe Kristina ut på nye eventyr. I første omgang surfecamp i Portugal. Deretter.....
TAKK FOR DEN FINE TIDEN KRISTINA!
Emilie tok seg tid til en ukes cruise ombord. En av de få som omsetter ord til handling. (Noen som tar utfordringen?) Takk for en flott og lærerik uke Emilie!
